På Hardangervidda finnes det over 120 ulike fuglearter. 10 av de er rovfugler. Her kan du lære mer om noen av fuglene.
» Les mer om dyreliv her.
Lirype og fjellrype
Rypa er selve karakterfuglen på Hardangervidda og finnes over alt, men bestanden varierer sterkt fra år til år.
Rypa har mange ulike fiender: ravn, kråke, røyskatt og rev er egg- og kyllingrøvere, mens falk, ørn og jegere utgjør ein større trussel for voksne individer. Rypene er ekstremt tilpasset årstidene med skifte av ham fra vinter til sommer. Kamuflasjedrakta er derfor rypas beste vern både sommer og vinter.
Foto: Kjell Bitustøyl
Hvor kan du se rype?
- Lirypa finner du i bjørkeskog, og i områder med fjellbjørk og veierkratt. Den er langt mer tallrik enn den noe mindre fjellrypa.
- Fjellrypa holder til i den høyalpine sonen og er ofte å finne på de høyeste toppene.
Rypefangst
Mange hevder at det var langt mer rype før, noe antallet personer som dels levvde av rypefangst kan vitne om. Dette gjelder for eksempel på Møsstrond, der mange drev rypefangst med snarer vinterstid. Snarefangst er fremdeles tillatt i Vinje, men ikke i Tinn. Det er først og fremst lirypa som har blitt fanget i snare, men der finnes også eksempler på at mange fanget fjellrype på denne måten.
Kongeørn
Kongeørna er den største fuglen på Hardangervidda, og den troner øverst i næringskjeden.
Den majestetiske kongeørna kan du inniblant oppleve seile på stive vinger høyt på himmelen. I de senere årene, etter at rovfuglene ble fredet, har ørnebestanden tatt seg noe opp. Noen mener at ørnebestanden derfor gjør for store innhogg i bestanden av rein ved å ta reinkalver. Om vinteren streifer kongeørna mye rundt og lever til dels av åtsler, særlig av rein.
Foto: Wikimedia Commons
Hvor kan du se kongeørn?
Det er særlig i randsonene med noe mer kupert terreng at en finner kongeørna hekkende, ofte med reir i bratte fjellvegger. Kongeørna finnes rundt hele Hardangervidda, om enn ikke i noe stort antall. Det er ca 1000 hekkende par i hele landet.
Tårnfalk
Har du sett en falk på Hardangervidda, er det stor sjanse for at dette er en tårnfalk eller en dvergfalk.
Tårnfalk og dvergfalk er to mindre falker som er trekkfugler. De er begge langt vanligere å se enn jaktfalken. Tårnfalken er mer avhengig av smågnagere enn dvergfalken, og bestanden varierer derfor mer fra år til år. Dvergfalken lever av mindre fugler.
Foto: Kjell Bitustøyl
Hvor kan man se tårnfalk og dvergfalk?
- Dvergfalk hekker både i bjørkeskogen og høyt til fjells.
- Tårnfalk kan du se i skogbeltet opp mot vidda.
Fjellvåk og ugle
Er det smågnagerår på Hardangervidda, er det gode sjanser for å se fjellvåk eller jordugle.
Ingen er så avhengige av smågnagere som fjellvåk og jordugle. Bestanden svinger derfor kraftig fra år til år. I gode smågnagerår er særlig fjellvåken tallrik på Vidda. Da vender den ofte tilbake til de samme reirplassene. Jordugla hører til blant de uglene som jakter om dagen. Både jordugle og fjellvåk er trekkfugler.
Foto: Kjell Bitustøyl
Foto: Kjell Bitustøyl
Trane
Trana er en uvanlig stor fugl med et vingespenn opptil 2,2 meter.
Traneskrik om våren er et sikkert vårtegn. Fuglen er over en meter høy og har et vingespenn på 1,8 - 2,2 meter og finnes på myrer rundt hele Hardangervidda. I Vinje og Tinn er det særlig myrområdene rundt Møsvatn som er kjent for en solid bestand av traner. Trana hører til de fuglene med livslangt parforhold. Vinterkvarterene til trana finner vi i Midtøsten og Nord-Afrika.
Foto: Kjell Bitustøyl
Storlom
Om du har hørt storlommen skrike en mørk natt ute på et fjellvann, glemmer du det ikke så lett.
Denne usedvanlig vakre fuglen er fremdeles forbundet med et streif av mystikk. Om du har hørt storlommen skrike en mørk natt ute på et fjellvann, glemmer du det ikke så lett.
Bestanden av storlom virker stabil, og fuglene vender tilbake til de faste hekkelokalitetene år etter år. Men storlommen kan ha gått noe tilbake der det finnes regulerte vann, fordi lommen er så dårlig til beins at den er avhengig av noenlunde stabil vannstand for å kunne komme på land for å legge egg og ruge.
Foto: Wikimedia Commons
Heilo
Hvis du går en tur på Hardangervidda, kan du ikke unngå å møte heiloen.
Selve fjellfuglen er heiloen. Du kan ikke unngå å møte den viss du går en tur på vidda. De fleste forbinder heiloen med den melankolske fløytetonen. Skulle du få øye på den, vil du raskt oppdage at den har ei svært vakker fjørdrakt, som fungerer fabelaktig som kamuflasje når fuglen ligger på bakken.
Foto: Wikimedia Commons
Ved siden av bolititen er heiloen den eneste vadefuglen som ruger i tørre heier. De andre vaderne hekker ved myr eller i et fuktig miljø ved et vann eller en bekk.
