Det er et rikt og mangfoldig dyreliv på Hardangervidda, her kan du lese hva du kan treffe på og få et glimt av om du er heldig.
» Les mer om fugleliv her.
Villrein
Villreinen er det viktigste dyret på Hardangervidda. Hvordan er mulighetene for å se villrein?
Villreinen vandret opprinnelig fritt over hele Europa. Gjennom klimaendringer, jakt og tamreindrift har blitt villreinen blitt utryddet i resten av Europa. I dag finnes den kun i 23 fragmenterte områder i Sør-Norge. Hardangervidda er det største og det eneste området i landet, hvor villreinen har plass nok til å foreta sine årvisse naturlige vandringer.
Foto: Olav Liestøl
Villreinen er viktig for Hardangervidda
Villreinen er uten sammenligning det viktigste dyret på vidda. Ikke lenge etter at isen trakk seg tilbake, inntok den svært så hardføre og uhyre tilpasningsdyktige villreinen Hardangervidda. Villreinen er på konstant vandring over vidda mellom vinterbeitene i øst, og kalvingsområdene og sommerbeitene i sør og vest. Hardangervidda er et typisk leveområde for villreinen, med lange og strenge vintre med knappe ressurser, kombinert med korte intense somre der det haster å ta til seg nok mat før neste vinter.
Selv om over 1/4 av all villrein i Norge lever på Hardangervidda, er sjansene for å se villrein fra nasjonalparkruta ganske små. På bilferie langs nasjonalparkruta kan du stoppe ved et av utsiktspunktene langs veien, ta fram kikkerten og se etter flokker i fjellsidene mange kilometer unna. Er du heldig, kan du få øye på en flokk.
Hvorfor ser man villrein så sjeldent?
- Villreinen vandrer i store flokker over Hardangervidda. Nord-Eurpoas største høyfjellsplatå er litt større enn 8000 km2, altså større enn fylkene Østfold, Vestfold og Oslo til sammen. Da sier det seg selv at det skal mye til at du og en villreinflokk er på samme sted samtidig.
- Villreinen er sky, og holder avstand til mennesker og områder med mye ferdsel.
Hva gjør du hvis du ser villrein?
- Bruk kikkert og se på villreinen på avstand.
- Hold deg i ro hvis du ser villrein, slik at den kan trekke seg unna uforstyrret.
Villrein på matfatet siden steinalderen
Mennesket har helt siden tidenes morgen jaktet på reinen. I perioder var reinen det absolutt viktigste byttedyret for mennesket. Vi finner derfor en mengde spor høyt til fjells på Hardangervidda etter fortidas fangstfolk, helt tilbake til steinalderen, dvs. for nærmere 8000 år siden. Disse fangstminnene forteller oss historier om et hardt liv i et marginalt naturområde både for rein og mennesker, der naturkreftene har vært utfordring nummer en.
Jakt på villrein
Villreinen på Hardangervidda har i de senere årene oppholdt seg mye på Vinje sin del av Hardangervidda, men også i Tinn, til store glede for lokale jegere. Reinsjakta er for mange i disse bygdene fremdeles et av årets høydepunkter. Jakta foregår både i og utenfor nasjonalparkgrensene, men innenfor det som myndighetene har erklært som villreinens leveområde. Størrelsen på dette området er om lag det dobbelte i forhold til selve nasjonalparken.
Vil du lære mer om villrein?
- Besøk Hardangervidda Nasjonalparksenter, med sin interaktive utstilling om villrein
- Norsk Villreinsenter og Villreinrådet i Norge har samlet all informasjon om villrein på et nettsted: www.villrein.no
- Fakta om villrein
- Villreinforvaltning
- Villreinens leveområde - regional plan for Hardangervidda
- Se hvordan villreinen bruker Hardangervidda på Dyreposisjoner
Foto: Guro Lien
Fjellrev
Finnes det fjellrev på Hardangervidda?
Fjellreven har vært vernet siden 1930, likevel tyder mye på at det er problematisk å opprette en stabil fjellrevstamme på Hardangervidda. Myndighetene gjør forsøk på å sette ut valper, men mye er usikkert omkring hvor vellykket dette er.
Foto: Wikimedia Commons
Overlever fjellreven?
En grunn til at fjellreven har hatt og har problemer med å overleve, er den store økningen av rødrevstammen de senere år. En annen grunn kan i følge ekspertene være mangelen på større rovdyr som ulv og jerv, ettersom fjellreven er en utpreget åtselseter.
Elg
Elgen er mulig å se langs Hardangervidda nasjonalparkrute.
- Elgsafari på Rauland er din beste mulighet for å se elg langs nasjonalparkruta. Her er det elggaranti!
- Fakta om elg
Foto: Jon Erling Skåtan
Her er noen tips for deg som vil se etter elg på egenhånd:
- Når på døgnet er det lettest å se elg? Elgen er mest aktiv og lettest å oppdage ved daggry og i skumringen.
- Hvor er det lettest å se elg? Se nøye etter elg når du passerer hogstfelt og jorder, her er sjansene størst for å se elgen.
Finnes det elg på Hardangervidda?
Skogens konge lever også på høgfjellet! Elgen har utvidet sitt habitat ikke minst innenfor Kvennadalføret i Vinje. Her finnes en livskraftig elgstamme som også blir jaktet på. Det er ikke uvanlig i våre dager å treffe på enkelte streifdyr av elg i høyfjellet på vidda.
I randsonen i fjellbjørkekogen rundt Hardangervidda har elgen også blitt mer vanlig, selv om den i de senere årene også har fått konkurranse fra en økende hjortestamme. Økningen i både elg- og hjortestammen blir ofte sett i sammenheng med at tregrensen stiger.
Bever
Det er ikke uvanlig å se bever i elver langs Hardangervidda nasjonalparkrute.
Opprinnelig fantes det bever i store deler av Nord-Europa. På grunn av den fine pelsen ble beveren ivrig jaktet på, og mange steder ble den totalt utryddet. Mange stedsnavn på Hardangervidda forteller oss om at beveren må ha vært vanligere før. Bjoreio i vest og Bjordalen på Østvidda er eksempler på dette. I Europa overlevde den bare i fem land, blant annet i Norge. Her var det noen få igjen i Agder og Telemark.
Foto: Guro Lien
Beveren er tilbake
I løpet av 1900-tallet har beverbestanden økt gjennom vern og utsetting. I Vinje har beveren tilhold i Kvennavassdraget, og vi finner en solid beverstamme mange steder i randsonene til nasjonalparken, blant annet i Rauland.
